Museumsbesøk.

I forbindelse meg våren styremøte i Tempoklubben så prøver vi å avslutte møte med et museums besøk. Dette fikk vi heldigvis også tid til nå i vår. Turen gikk ut til gamle Fornebu for å besøke det nye Vespa museet. Et helt nytt museum med et tema, nemlig den Italienske Vepaen. Museet var ikke så stort men du så mye pent de hadde. Da Vespaen kun er produsert i en type med kun modifiseringene opp gjennom årene så ser alle modellene nokså like ut. Men det var da veldig gøy å se museet.

Vegg i vegg og med felles inngang lå også et parykk og frisør museum. Da vi først var innom Vespa museet så var det greit å ta en titt inn her også. Artig å se selv om det ikke akkurat er noe jeg brenner for. Mye folk var det på begge museene som det kan anbefales om du er i Oslo området.

Styremøte i Leangen i Asker

I helgen var jeg på styremøte i Tempoklubben. Vi det vil si Terje og jeg fløy til Gardermoen på fredag ettermiddag. Hadde leiebil fra flyplassen og ned til Leangen. De andre i styre var allerede kommet da vi kom og satt klar i baren. Fredag kvelden hadde vi en herlig treretters middag. Hotellet vi bodde på er kjent for sitt gode kjøkken. Etter middagen koste vi oss i baren. Frokost lørdag morgen var satt til kl. 08.00 og møte startet kl. 09.00 Hele lørdagen var avsatt til møte og vi var ferdige kl. 19.00 kun avbrutt av en herlig lunch. Lunchen var helt fantastisk, mye skalldyr og sjømat samt et godt utvalg av varme retter. Bare så synd at en blir så alt for tidlig mett. Også middagen på lørdagskvelden var helt topp, andebryst god forrett og en fortreffelig middag. Søndag startet vi litt senere frokost kl. 09.00 med påfølgende møte frem til lunch kl. 12.30. Det ble et bra styremøte, vi kom gjennom alle sakene.

Hotellet vi bodde på var delvis en gammelt stilig bygning i laftet tømmer. Mens rommene var i en mye nyere del. Fra rommet hadde jeg en flott utsikt over Oslofjorden.




Inngangspartiet.



Utsikten fra rommet.

Da var minstejenta ikke tenåring lenger.

Ja de vokser til disse småbarna våre og tenk Cecilie er blitt 20. I går tirsdag 9. februar fylte hun året. Litt uventet så kom Cecilie og Susanne og Bjørnar hjem på mandag. Derfor fikk vi feiret dagen sammen. Siden det hele kom litt brått på så var det ikke planlagt noen feiring. Det var tenkt at vi skulle feire gebursdagsbarnet når hun, Susanne og Bjørnar kom hjem i vinterferien. Men skjebnen ville det ikke sånn. På den store dagen ble vi derfor enige om at vi skulle gå ut å spise. Valget falt da på restauranten Egon som ligger i en av Sandnes forsteder. Her fikk vi god mat og koste oss veldig. Og på toppen av alt så hadde de et ganske fint interiør. Det var til og med en gamme Tempo utstilt. Det var en Tempo Standard fra siste halvdel av 30 årene. Artig. På kvelden hadde vi kake, sjokoladekake i langform som gebursdagsbarnet selv måtte lage. Vi fikk besøk av Cecilie sin ”søster” Ragnhild. Etter kakekos ble det kortspill, og selvsagt jeg tapte som vanlig. På søndag reiser de alle tilbake til Oslo og Hurdal og mor og jeg blir atter alene med Diesel.

Årets første sykkelritt

Da er jeg i gang med sykkelsesongen. I dag søndag ble årets andre sykkelritt arrangert. Men for meg var det årets første ritt. Det var et Cyclo Cross ritt. Å sykle Cyclo Cross er noe annerledes enn vanlige sykkelritt. Her sykler vi en rundløype der vi sykler 5 runder. Løypen går over utmark, grus og litt asfalt. Det er lagt inn flere hinder som gjør at vi må av sykkelen og bære den over hindrene. En av bakkene er så bratt og går i så ulent terreng ar det er umulig å sykle, her må vi løpe opp med sykkelen på skulderen. Eller så måtte vi over en hau med store steiner, en plass måtte vi gjennom en tunnel som var så liten og smal at det var umulig å sykle gjennom den, i tille hadde de stengt både inngangen og utgangen slik at vi måtte løfte sykkelen over. Utfordringer var det nok av. Jeg stilte opp på dette rittet vell vitende om at jeg ikke viste noen ting. De fleste som var med var topp trente unge syklister. Jeg havnet tidlig i bakevja. Her var jeg amatør. Det eneste målet jeg hadde var å fullføre. Det er for øvrig det hardeste jeg noen gang har vert med på. Tungen hang som et slips, la fort merke til at kondisen kunne vert mye bedre. Omside så kom jeg da i mål, jeg kunne trygt konstantere at jeg var langt fra toppen og eliten, men jeg kom i mål. Skitten, svett, trøtt og med åndenød ”you name it” kroppen verket, men lykkelig fordi jeg hadde fullført. Så får vi se om jeg er å finne på startstreken når neste Cyclo Cross løp går av staben i mars. På den positive siden så var det brukbart fint vær, jeg frøs ikke og jeg ser på det hele som en fin trening til de mer ordinære rittene som kommer utover våren.



Fra startområdet



Fra målområdet