Flotte dager.

Nå har solen snudd og vi går nå mot lysere tider. I dag 1. juledag er solen oppe hele 5 minutter lenger enn på årets mørkeste dag 21. desember. Selv om det i dag er 7/8 minusgrader og mye snø ute så er det forsatt en vakker dag. Hele familien nyter roen som julen bringer med seg. Cecilie og Anne er akkurat nå ute og går tur med Diesel. Han må jo ha seg en tur selv om det er jul. Susanne slapper av på sofaen i stua, hun er ikke helt i form. Jeg blogger siden det er noen dager siden sist.

Julefeiringen har så langt vært topp. Fine gaver til alle og god mat er det blitt. Selv om jeg er en stor gutt nå så var jeg den eneste som på juleaften fikk åpne en gave før vi spiste. Det er jo akkurat som da vi var barn. For at vi skulle sitte i ro med boret så fik vi en julepakke før middag. Jo da, i pakken før middagen fikk jeg en flaske med Jær akevitt. Det var nok for at jeg skulle holde meg i ro ved boret.

En herlig og mild akevitt som er å regne som en helårs akevitt. Nydelig aroma, denne kan jeg så absolutt anbefale til alle akevitt elskere. Og så flott ”helårsakevitt”. Bakpå flasken er det et visdoms ord skrevet av selveste Alexander L. Kielland. ”Enhver klodrian kan beundre Hardanger, men kom til Jæderen her har vi natur for viderekomne.”




I år var jeg ganske godt fornøyd med jule treet. Edelgan fra Hjelmeland, lokalt og greit. Jeg har fulgt alle regler for treet, sakte tilvenning til den varme sturen, først i garasjen så på vakserommet og deretter opp i stua. Så er det bare å passe på at treet alltid har nok vann så får vi håpe at det ikke drysser noe særlig før det skal ut igjen ette å ha gjort sin plikt.

Til slutt en fortsatt god jul til dere alle.

1957 en flott årgang

1957 et fantastisk år. Krigsåra er et tilbakelagt stadiet, og velstanden og optimismen var på vei tilbake. Da spesielt i USA. Det viste seg på flere måter, blant annet innen bilindustrien. I 1957 kom blant annet Chevrolet med sin nye modell Bal Air. En bil som etter hvert skulle bli legendarisk. Den har nærmest oppnådd en kult status. Det er jo forståelig det når en ser hvor vakker bilen er. De to flotteste modellene er selvsagt Convertible og Sport Coupe. Her i Norge kjørte vi på denne tiden gamle biler fra før krigen eller biler som var kommet under krigen og noen få som fikk biler via Marshallhjelpen. De fleste måtte nøye seg uten bil, eller en de kunne dokumentere sitt behov for bil slik at de fikk kjøpstillatelse på en østblokk bil. Men ryktene fra USA sprette seg sakte men sikker. Mang drømte nok om en USA bil. Og for noen få ble det etter hvert en realitet. Nå som velstanden er stor her i Norge er det mange som får realisert sin drøm om en flott Chevrolet Ble Air 1957. De siste årene har importen av veteranbiler fra spesielt USA vært stor. Så kanskje din drøm om en USA bil også går i oppfyllelse. Uansett så er det helt gratis å drømme og det er ikke så dyrt å se på bilene på nettet heller.

Snø

Snø er ikke min favoritt. De siste ukene har vi hatt barfrost. Tirsdag kom snøen og i dag kom regnet. Ferdig smeltet snø er nok det kjekkeste. Da renner den vekk selv. Diesel er heller ikke så glad i snøen, eller rettere sagt slaps og søle. Han ville inn igjen han var så rask at jeg klarte nesten ikke å ta bilde av ham. God helg.

Ventetiden er over

Nå i år så fyller Norsk Tempoklubb 20 år. I den forbindelse så ble det besluttet å skriv en bok om Tempoen. Ikke en slik bok med masse teknisk stoff og så spesiell at den kun var for nerder. Nei dette skulle bli en bok som vise livet rundt Tempoen. Folk som på en eller annen måte har et litt tettere forhold til Tempoen. Selv har jeg heller ikke fått sett boks spesielt nøye, jeg har ikke lest noe i den heller så jeg kan ikke si noe mer om bokas innhold enda. Det er det bare forfatteren som kan. Det har etter hva jeg har forstått vært mye arbeid å få frem boka. Men endelig er den her. Nå på mandag er den planlagt levert til posten for utsendelse. Den går riktig nok som B-post men det er da allikevel ikke lenge igjen. Ventetiden er over.

Kjendis på Tempo

Tidlig på høsten (august) i år inviterte NTK avd Sandnes de av sine medlemmer som ønsket det å være med på tur til Hauge i Dalane. Eller nemmere bestemt Sogndalstranda (Stranno). Vi var en gjeng som stilte opp på dette opplegget. Noen kjørte ned samme dag og hjem om natten mens noen overnattet der nede. Terje og jeg valgte å kjøre ned på fredagen og hjem på lørdagen. Det var jo greit da Terje har hytte der nede og vi kunne overnatte der. Været viste seg fra sin beste side og det var et fint kjørevær. Vi møttes på lørdag ettermiddag og kjøre rundt i nærmiljøet på kryss og tvers i flere timer. Så endte vi til slutt opp i selve gamle Sogndalstrand. Det parkerte vi syklene, slik at de kunne beskues av forbi passerende og dem var det mange av. Målet for hele turen var å se det etter hvert så berømte Stranaspele. På grunn av dette spele var det også mye folk i området så Tempoene ble beundret om diskutert. En av skuespillerne som er med i Strandaspele er den lokale humoristen Kristian Arntsen. Han er født i Egersund men bor nå på Jæren en plass. Kristian spilte den vidfarne Halvar Log. Før spele startet så tok Kristian Arntsen seg en tur rundt i Sogndalstrand og snakket med folk. Da han kom til min Tempo Transporter fra 1966 stoppet han opp. Denne likte han. Og spørsmålet som så ofte kommer kom også nå. ”Kan jeg få prøve sitte den?” Jada selvsagt kan du det. Det ville selvsagt være gøy å ha bilder av en kjendis på Tempoen min. Kristian setter seg på, trår på kicken, oj den starter jo også. ”Kan jeg kjøre en tur?” spør Kristian Arntsen da. Ja selvsagt kan du det. Og til publikums store glede kjører han av gårde. Nedover bakken mot den gamle kaien. Her går det unna. Da plutselig kommer jeg på at bremsen på den gamle doningen ikke er slik de engang var. Klarer han å stoppe nede på kaien eller bærer det rett på sjøen. Tiden går og ingen motor dur er å høre. Mer og mer nervøs blir jeg og ingen Tempo kommer. Jeg begynner å gå ned mot kaien men så der kommer han. Med et stort glis rundt munnen ”dette var gøy ” roper han. Deg gikk bra sier jeg, ja svarer han men bremsen er dårlige. Ja de laget dem jo ikke bedre i gamle dager. Så man må jo alltid avpasse farten er bremse muligheten. Gammelt gull går ikke så fort. PS bildene er tatt av Terje Flåt.