Et mareritt eller en fornøyelse?

Løypeprofilen. Ja det spør jeg meg selv om. Men nå er det for sent å angre. I kveld går flyet til Trondheim, så da er det bare å sette utfor. Ja jeg sier utfor fordi rent mentalt så er starten høgt oppe i midtnorge og vi skal sykle ned til Oslo. Dessverre så er ikke værutsiktene de beste, på radioen hører jeg til stadighet at det blir en våt og kald på St. hans så det blir nok ikke noen solskinstur. Som jeg har sagt til alle som vet om dette lille prosjektet mitt, jeg skal prøve å sykle Trondheim – Oslo. Jeg har aldri sakt at jeg skal sykle til Oslo. Men et ærlig forsøk det skal jeg gjøre. Og skulle jeg komme i mål så er det for meg akkurat nå ikke noe som ville vert større. Jeg vil faktisk være stolt av meg selv om jeg klarer hele turen. Det er klart det er en utfordring 540 km på 22 timer. Jeg krysser fingrene for at det skal bli noen flott 540 km og at jeg kommer til Oslo uten så mye som en eneste skramme. Klarer jeg dette så tror jeg turen vil bli et minne for livet. Under kan dere se tressen i detaljer, så er det nok litt lettere å forstå hvor turen går. Det var alt for denne gang. Løypetrasé Trondheim - Oslo Trondheim – Lillehammer • Starten foregår i Munkegata utenfor Nidarosdomen i Trondheim. • E6 benyttes ut av Trondheim til Klettkrysset! • Fra Klett videre E 6 mot Oslo til første mat/servicestasjon i Soknedal etter ca. 60 km. • Etter ca. 100 km er det mat/servicestasjon på Oppdalsporten/Skogtun ca 10 km nord for Oppdal sentrum. • Etter passering Oppdal begynner stigningen gjennom Drivdalen opp til løypas høyeste punkt på Hjerkinn (Ca. 1100 m.o.h.) etter ca. 170 km. • Fra Hjerkinn er det svakt utfor og flater over Dovrefjell før E 6 går ned til Dombås med mat/servicestasjon etter ca. 190 km. • Det er etablert mellomtidstasjon ved innkjøring til Dombås. • Fra Dombås følger løypa E 6 sørover mot Lillehammer med svakt hellende terreng til Kvam med mat/servicestasjon etter ca. 270 km. Her er det mulig å ta seg en hvil etter at rundt halve strekningen til Oslo er tilbakelagt. • Følger Gudbrandsdalen på E 6 til mat/servicestasjon på Kvitfjelltunet etter ca. 320 km. Relativt flatt. • Rytterne tar av fra E 6 ved avkjøring i Øyer Nord. • Løypa går parallelt med E-6 på Gudbrandsdalsveien inn til Lillehammer. Løypa følger Kirkegata gjennom Lillehammer sentrum. Lillehammer – Gjøvik • Start for distansen fra Lillehammer foregår fra Håkons Hall/Sigrid Undsets vei. • Det sykles sydover forbi Maihaugen ned til Kirkegata med master. • Startmatte og mellomtidsmatte plasseres i Lillehammer Syd i området Kirkegata/Årettaveien. • Mat/servicestasjon i Lillehammer Syd med muligheter for hvile etter ca. 360 km. • Riksvei 213 følges på østsiden av Mjøsa til Moelv. Storgata gjennom Moelv til E6, over Mjøsbrua til RV4 og videre på østsiden av Mjøsa til Gjøvik. Gjøvik - Eidsvoll • Start for distansen Gjøvik – Oslo Jentetråkket (kunjenter/kvinner) fra Gjøvik. (Eksakt startssted formidles senere) • Tidtakermatte start Gjøvik og mellomtid for startende fra Trondheim og Lillehammer. • Fra Gjøvik kjøres RV 33 til Lillo. • Videre følges RV 33 videre forbi Bilitt og til Skreia, hvor det er matstasjon. • Fra Skreia følges RV 33 videre til Minnesund.. • Fra Minnesund benyttes Trondheimsvegen fram til Eidsvoll Verk for mat/servicestasjon etter ca. 480 km fra Trondheim, ca. 130 km fra Lillehammer og ca. 75 km fra Gjøvik. Eidsvoll – Oslo • Start for distansen Eidsvoll – Oslo og mellomtid for de øvrige distanser ved Eidsvoll Verk. • Trondheimsvegen følges gjennom Råholt og Dal til Jessheim. Fra Jessheim parallelt med E 6 til Kløfta for siste mat/servicestasjon i løypa for alle distanser. (Ca. 510 km fra Trondheim, 160 km fra Lillehammer, 100 km fra Hamar/Olrud og ca. 30 km etter starten fra Eidsvoll). • Fra Kløfta følges Trondheimsvegen videre til Frogner og Skedsmokorset. Passerer under E 6 til Kjellerholen og ut på E 6 ved Olavsgaard/Hvam. E 6 følges opp Djupdalstrseen til Oslo bys grense. Rytterne tar av E 6 og følger Østre Akervei inn til Økern. Rytterne tar av til høyre og sykler Økern torgvei til Spireaveien og innkomsten på Løren Idrettsanlegg

Ja man kan nok kalle Nordsjørittet for nettopp ”den store folkefesten” 12.500 påmeldte til rittet. Det er mange sjeler som skal ta seg fra Egersund i sør til Sandnes i nord. I tillegg til de 12.500 som skal sykle så er det mange som står langs løypa eg heier oss frem. Jeg tror nok det er på tusenvis som står langs løypa. Også i målbyen Sandnes er det liv. Målområdet myldrer av mennesker. Foruten rytterne selv så er det mange familiemedlemmer som har møtt opp for å ta imot sine kjære etter et fullført ritt. Så må vi jo ikke glemme alle de frivillige som er med underveis for å ivareta syklistenes sikkerhet. De er det også mange av og de gjør alle en fantastisk jobb. Så litt beskjedent så vil jeg nok tro at hele festdagen aktiverer på en eller annen måte over 30.000 mennesker. Med andre ord, et stort og engasjerende ritt. Det er helt sikkert mange blant de 12.500 som begynner å få kalde føtter. Kanskje da de sto opp i morges kjente seg litt for trette, elle litt vondt i ryggen. Ja syken er rar. I forkant av et slikt ritt kjenner vi nok noe alle og enhver selv om alt er ok og det er bare å hive seg rundt og starte. Ikke la deg stoppe. Men vi må huske på at vi alle er forskjellige. Og at rittet for noen kun er som en rask treningstur, mens det for andre er et langt blodslit å komme seg til Sandnes. For den topptrente så er dette ikke noen stor prestasjon, mens det for andre er høyden av hva de kan prestere. Men husk det viktigste er å seire over seg selv. Været, ja det snakkes det alltid om. Men heldigvis så kan vi ikke gjøre noe med det utenom å krysse fingrene og håpe på at værgudene er med oss. For meg så er det nok verst å få motvind. Men er vi heldige så får vi litt hjelp med litt vind i ryggen. Jeg vil ønske alle kjente som skal sykle en riktig god tur og vær forsiktig.

Tempotreff på Lista.

Da er jeg hjemme igjen etter et vellykket Tempotreff på Lista. Planen var å kjøre Tempo Transporten min til treffet. Men den ble ikke helt klar etter vinterens restaureringsarbeide. Så planen ble skrinlagt på onsdag. Alternativ måtte finnes. Så valget falt på Tempo militærtaifunen, det var bare det at den hadde ikke vert startet på nær 3 år. Men optimist som jeg var så trodde jeg den skulle starte med en gang. Men den gang ei. Terje og jeg ble da enige om å ta syklene ned til treffet på tilhenger. Et smart valg når Tempoen ikke starter. Vi tok av gårde ved 4 tiden på fredagen. Syklene på henger og bagasjen i bilen. Turen gikk fint og vi ankom utpå kvelden. Jeg valgte å kose meg fredag kvelden og se på Tempoen lørdag morgen. Lørdag var vi oppe tidlig, som vanlig på treff. Etter frokost så begynte jeg og studere problemet med at Militæren ikke ville starte. Vi skulle kjøre inn til Farsund sentrum for utstilling kl. 10.00 så jeg måtte få start før det. Først sjekket at det kom bensin gjennom slangen. OK. Deretter sjekket jeg begge dysene i forgasseren slik at det ikke var noe som var tett. Det så nemlig ut som om det ikke kom bensin til pluggen. Dysene ble blåst rene. Deretter tok jeg ut flottøren og gjorde rent flottør kammeret. Fortsatt ikke start. Hmmm. Hva nå? Jeg fikk tak i en kjenning, Kjell Sele. Han ville ta ut pluggen. Så sagt så gjort, ut med pluggen og Kjell mente det var feil åpning den ble justert og sjekket for gnist. Starter den nå, ren forgasser og justert plugg. Et tråkk, to tråkk tre tråkk på kicken. Der noe skjer, det ser ut til at den skal komme nå, litt mer choke, der kommer den. Der var den gamle gode pålitelige militæren tilbake igjen. Av med syklene fra hengeren, kle oss for turen. Det var godt å kjøre Tempo militær igjen. Utsulling i sentrum med fint vær og mye folk. Etter utstillingen ble det en kjæretur som gikk på menge gamle grusveier og kjerreveier. Typisk gamle Tempoveier. Det ble nok litt anstrengende både for meg og Tempoen å kjøre på første og andre gir i lang rekke på det aller smaleste og bratteste. Litt støvete ble det også da du på slike veier har 20 Tempoer forrand deg. Men det var idyllisk allikevel. Kvelden ble avsluttet med reke og krabbefest og ikke minst det sosiale samværet. Mye hyggelige folk og mye Tempodrøs. Takk for et fint treff.

Pinsehelgen.

Ja tiden flyr og jeg strever med å henge med. Men det går. Det er så mye som skulle hvert gjort. Hagen, ja den har jeg nok forsømt litt men er på vei. Styrketreningen på Elixia har nå regelrett opphørt. Jobber med neste nr av Tempoposten, der er jeg snart i mål men det er jo vanskelig å sitte inne og jobbe med PC-en når det er bra vær ute. Syklingen er nok i rute, men skulle sikker har flere timer på sete. Men jeg kan ikke klage på den fronten. Til nå i år har jeg syklet 1.300 km ute. Pinsehelgen startet med at jeg fredag kveld kjørte til Hurdal for å hente hjem Cecilie. Hun hadde et lite flyttelass etter å ha vert på Folkehøgskolen der borte i to år. Vi fikk heldigvis med alt. Litt for til store snille Max fikk vi også med oss. Max selv kom meg hestetransport natt fra andre pinsedag. Cecilie og jeg skulle kjøre hjem på lørdagen slik at vi fikk litt av Pinsen hjemme med Anne og Susanne. Bilen ble lastet fradag kveld og før vi kjørte på lørdagen måtte selvsagt Cecilie en tur i stallen og stelle og ri Max. Så vi planla å kjøre fra Hurdal rundt kl. 12.00 Dette ga meg en mulighet til en tur rundt Hurdalsjøen. Jeg hadde lenge sagt til Cecilie at det hadde vert gøy å sykle den 52 km lange turen. Som sagt så gjort. Som vanlig når jeg er ute og sykler så får jeg vind også her. Motvind på hjemsiden av vannet. Men turen ble unnagjort på 2 timer og 10 minutt. Kl. 11.50 satte vi oss i bilen for å kjøre hjem. Vi var på Sandnes rett over kl. åtte så turen gikk fint. Resten av Pinsen gikk med til å slappe av og noe hagearbeide på 2. pinsedag.

Den store dagen.

Ja, 17. mai er en stor dag. Den står for den frihet landet har og forhåpentligvis vil ha i mange, mange år fremover. Som de fleste her hjemme på Sandnes la merke til så var ikke været av det flotteste. Men dessverre været kan vi ikke styre. Da vi ikke lenger har barn eller kjenner barn som går i barnetoget så droppet vi dette i år. Så Anne, Susanne og jeg startet feiringen litt utpå dagen. Vi så litt på Tv fra de forskjellige stedene de viste 17. mai feiring fra. Det er alltid kjekt å se så mange fest kledde barn og voksne. De fleste også pent kledd. Kl. 12.00 var det brunch hos nabo familien. Øyvind og Vigdis bød på smørbrød og kaker. Mye god mat og god vin fikk vi. Selv om vi også bidro med en kake. Vi hadde med en Anna Pavlova kake, (en av mine favoritter på kakefronten). Anne hadde laget bunn og fyll og jeg pyntet med oppskåret jordbær, blåbær og norske bringebær. Det blir litt sommer følelse med en slik kake med mye friske bær på. Etter et deilig måltid og kos så tok vi en tur til Sandnes for å se folketoget. Øyvind og Håkon skulle gå sammen med Sandnes BMX mens Iselin, Susanne, Vigdis og jeg skulle se på. Anne valgte å være igjen hjemme da hun sliter med litt forkjølelse. Det er ikke vits å stå og fryse ute da. Folketoget var langt og lengre enn langt. 60 foreninger og lag var med. Øyvind gikk i spissen for Sandnes BMX mens Håkon syklet sammen med de andre utøverne. Ellers så må jeg si at Sandnes Ulf viste godt igjen. Deres innslag besto av hundrevis av lyseblå små og store. Ja faktisk så mange at de dekker to kvartal i lengde. Kalde og litt forblåste og våte skyndte vi oss hjem. Godt å komme inn. Etter toget koste vi oss med opptak av dagens etappe på Glava Tour. Alltid kjekt med litt sykkel. Så plutselig var også denne syttende mai over.

Kjører OL med større hjul

Terrengsykkeldronning Gunn-Rita Dahle-Flesjå (39) følger trenden og bytter til 29 tommer hjul. Ja nå har også hun forstått hva som teller. Jeg er nå inne i min femte sesong med 29 tommers hjul. Trolig vil jeg nok aldri sykle med 26 tommers hjul på MTB sykkel. Det må prøves og oppleves, før du har prøvd dette så kan de store hjulene virke som litt overdrevent men det er det ikke. Sykkelen blir riktignok større, avstanden fra sete til styre er større men den ruller mye lettere og oppfører seg bedre i terreng. De første turene jeg hadde på min Gery Fischer 29” ga meg en underlig følelse. Det å gå fra 26” til 29” føltes underlig og sykkelen var så stor. Det ville nok føles like ille om jeg skulle gå tilbake. Jeg kommer nok til å kjøre 29” for alltid. Det kan anbefales. At Gunn-Rita går over til 29” nå er forståelig, UCI sine regler er nå endret slik at det nå er mulig å kjøre 29” og en proff som Gunn-Rita ser nok potensial og fordelen som ligger i det å kjøre store hjul. Så da er det bare å ønske henne til lykke med OL i London og krysse fingrene for at alt klaffer for denne fantastiske syklisten fra Sandnes.

Min Gery Fischer med 29" hjul, den har nå rullet nermere 6.000 km

Sykkel sesongen er nå godt i gang.

Selv om været ikke så langt i vår har vert noe å skryte av så har jeg vert i gang med ute syklingen en tid. Det vil si at pr tirsdag som gikk så hadde jeg tilbakelagt ca 70 mil ute. Så ja det er en god start på sesongen. Det første rittet er også unnagjort selv om dette så langt ifra var noe optimalt ritt. Vi snakker da om Dalane rundt som gikk nå på søndag. Det var for øvrig andre gang jeg suklet dette rittet. Forventningene var store etter mye trening og ny sykkel. Formen kjentes bra og jeg hadde satt meg som mål å sykle 10 minutter raskere enn i fjor. Rittet står oppført med ca. 76 km, og starten går nå ved Slettebø (tidligere Bakkebø), det går ut på Rv 42 og så går ferden til sentrum, og følger så Rv 44 mot Sokndal, der tar vi av og følger Rv 501 til Heskestad. Vi går ikke ut på E39, men følger en mindre trafikkert vei til Ualand, før vi går ut på E39 og følger denne til Krossmoen, der vi tar av og følger Rv 42 mot Egersund til Slettebø. Hvor mange høydemeter løypa har er jeg noe usikker på men det er ganske mange tunge bakker. Vell for i si det enkelt det ble regn og atter regn, kaldt og enda kaldere og noe vind, med andre ord ikke noen optimal tur. Som kjent så er ikke lastebiler og vogntog kjent for å vise hensyn i trafikken. Det gjorde de heller ikke her. På E39 så har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg fikk en skikkelig kalddusj fra vogntog som passerte uten å vise hensyn. Men når det er sagt så var det veldig mange privat biler som viste hensyn og kjørte godt uten om oss syklister. En stor takk til alle som viste hensyn. Så kom jeg da levende hjem til min familie også denne gang selv om jeg var våt som en druknet katt etter regn og dusjing. Bare for å si det rett ut det gikk ikke bra, som nevnt så hadde jeg planer om å sykle 10 minutter raskere, det ble 24 minutt senere. Den enste trøsten er at vinnertiden var over et kvarter lenger enn i fjor. Så det var ikke bare jeg som slet. Jeg har nok en gang fått bekreftet at det er fint at noen kommer inn blant de siste, den rollen på kler jeg meg. Da blir ikke de andre som kommer sent inn så ensomme. Dette rittet er nå notert som mitt 28 sykkelritt og så er det herved glemt. Nå er det bare å se fremover til neste ritt. God tur alle sammen.

Tempoposten nr 1 2012.

Da er den ferdig fra min side. Nå er Tempoposten levert til trykking og om ca. 14-21 dager så er den i postkassen til medlemmene. Det er mye spennende stoff å lese om også i dette nr. Det er artikler om folk som ur på tur. Det er en artikkel fra en person som har arbeidet hos Øglænd og du kan lese om syk elmotorer. Eller er det en teknisk spalte og mye annet spennende. Bladet er også fylr med mange flotte bilder av Tempoer.

Landeveis sykling

Å sykle landeveis sykkel det er så mangt. I fjor så syklet jeg 13 sykkelritt av disse var 5 landeveisritt. Noen har løyper som nesten ikke har noe særlig stigning, mens andre går ritt har mange høydemeter. Selv må jeg nok innrømme at jeg er ganske glad i å sykle landeveisritt. Det blir litt mer sykkel konkurranse i disse rittene. Jeg skal ikke si noe stygt om terengrittene, de er kjekke de også. Men landeveisritt det er noe spesielt over disse. Selv om jeg sykler flere av disse rittene så har jeg for lengst innsett at jeg kommer nok aldri til å vinne noen av disse rittene. Jeg er bare en glad amatør som er fornøyd når jeg kommer i mål, "YES" jeg klarte det denne gangen også. At jeg ofte kommer inn blant de siste, hva så? Noen må jo komme blant de siste for at andre skal kunne vinne. Det er den personlige utfordringen som teller.

Jeg vet at det er flere av mine bekjente som lurer på hva jeg egentlig holder på med. Vanskelig å svare på det. Men jeg fant et liten bilde kavalkade på nettet som jeg synes oppsummerer landeveis sykling min ganske greit. Ta en titt under.




Dobbelklikk på bilde så blir det større og lettere å lese taksten.

Le Tour de France 2012

Ja snart er den her. Le Tour de France, elsket og hatet. Jeg tror nesten ikke det er et idretts arrangement som blir omtalt til de grader slik som Tour de France. Et idretts arrangement som går over 20 dager med blod svette og tårer. Der menn blir til mus og omvendt. Disse sykkelrytterne blir utsatt for nesten umenneskelig press og forventninger. Ja forventningene det gjelder for de store stjernene. Hjelperytterne hører vi lite om. Men det er de som gjør jobben for stjernene. Det er hjelperytterne som trekker stjernen frem og som gjør «dritt jobben» og til slutt så får kanskje disse ukjente arbeidsmaurene om de er heldige en sammenlagt plassering blant de 50 siste på listen. (Jeg føler med dem hver gang jeg kommer inn blant de siste på et ritt.) Man ser etter en knall hard etappe at tøffe menn gråter. Kanskje av glede eller av skuffelse. Det avhenger av om du vinner spurten eller ikke. Marginene er små og det ofte på de siste 50 meterne av en kanskje 218 km lang løype at avgjørelsen gjøres.

I touren jaktes det på trøyer. Den gjeveste er nok den gule ledertrøyen. Den som Thor Hushovd kjørte med i 6 dager i fjor. Men ironisk nok så hender det at syklister kjører med den gule trøyen eller enda verre vinner hel sulamitten uten å ha vunnet en eneste etappe. Di dras frem av hjelperytterne dag etter dag og posisjonerer seg langt fremme og går av med seieren. Ja slikt kan det bli. Polkadott trøyen er en annen som det jaktes på, denne er en klatretrøye. Den får syklistene ved å samle poeng på klatreetappene. Her er det en halt annen type ryttere som sloss om trøyen. Her kreves det styrke utholdenhet og klatreevne. Det er de seige rytterne som slår til her. Den grønne trøyen eller poengtrøyen som den heter er rett og slett det den er poengtrøye. Det samles poeng under etappene nesten hver dag. Det er innlagt en eller flere spurter som gir poeng og til hver dag får den rytteren med mest poeng børe den grønne trøyen. Til slutt har vi den hvite trøyen, ungdomstrøyen. Den beste blant de yngste får trøyen etter dagens etappe.

Alt dette jaget og hysteriet benker vi oss foran TV-en i timevis for å se på. Vi sitter godt tilbakelent i godstolen eller så halvt ligger vi i sofaen for å se på heltene slite seg frem. Mens vi ser på disse topptrente kroppene slite seg frem så kjøler vi oss ned med en god kald øl. Det er så lett å se på. Lett å klage på de som ikke sykler fort nok mens vi tygger på et stykke pizza. Vi hyller de topptrente, de som trener utallige timer hver dag, mens vi selv sitter og lar vårt eget edle tempel forfalle. Skål. 2. til 22. juli i år så blir det mange timer foran tv-en så slipper vi å gjøre noe fornuftig den dagen, skjønt fornuft og det jo å følge touren. Jeg har gjort det i mange år, sett på disse fantastiske syklistene som har en kondisjon, styrke og utholdenhet som jeg bare drømmer om.

Men i år da skal det bli andre boller. Ja ikke misforstå, jeg drømmer ikke om å sykle som Edvald eller Thor eller hvem det måtte være. Nei jeg skal se Tour de France «Live», fra sidelinjen i en bobil. Kanskje fra en behagelig stol i veikanten, litt kulturell med et glass av den lokale vinnen fra en vingård ikke langt unna. Ja da faller alt inn i et nytt perspektiv.



Fra et tidligere Teou de France




Årets løype.

Nok et ritt er påmeldt.

Påmeldingen til Garborg rike Rundt er nå i boks. Det er alltid godt å være ute i god tid. Jeg ble påmeldt den første dagen etter åpning av påmeldingen. Nå er det 1.000 påmeldte og flere blir det nok. Tradisjonelt sett så er det over 2.500 som stiller til start på dette rittet. Rittet har start og mål i Bryne sentrum. Mens løypa går fra Bryne over til Undheim og videre over fjellet ved Langevann og videre ned til Ålgård, det tar vi inne på den gamle Ålgårdsbannen og sykler langs den gamle skinnegangen til Kallberg. Fra Kallberg tar vi over til Lye via mange grusveier og alt for mange bakker. Løypa har en total høyde stigning på 900 meter. Noe som er ganske mye til at rittet går på Jæren. Fla Lye sykler vi til Kverneland gjennom Njå skogen. Tilbake til Bryne langs Frøylands vannet. En fin tur som er på 82 km. Nå er det bare å krysse fingrene og håpe på fint vær.




Her ser dere løype preofilen.

Landsbyrittet 2012

Ja nå er også Landsbyrittet i boks. Plass er sikret. Landsbyrittet går av staben 5. mai. Dette er et 56 km langt ritt som går på en blanding av grusveier og asfalt veier. Start og mål er i Randaberg sentrum. Landsbyrittet arrangeres i år for tredje gang og jeg har selvsagt vert med begge de to tidligere gangene. Målet i år er selvsagt å forbedre tiden fra i fjor. Det første året syklet jeg på 2 timer og 48 minutt noe som jeg ikke var spesielt godt fornøyd med. I fjor ble tiden noe bedre 2 timer og 28 minutter. Så da får vi se hva jeg får til i år. Snitt farten med sykling i både terreng / grusveier og asfaltveier ble i 2010 på 22.67 km noe jeg håper å forbedre noe i år. Vi får se, dagsformen teller jo inn og ikke minst været har mye å bety.

Minste jenten er 21 år.

Gratulerer så mye med dagen Cecilie.

Først vil jeg skrive et gammelt tysk ordtak til deg, «Sønner gjør det kanskje godt noen ganger, men en datter vil alltid gjøre det godt.»

Selv om du er laaaangt borte, helt borte på Hurdal Verk så er du jo alltid i våre tanker. I dag feirer du din 21 års dag i Hurdal sammen med mange nye og gode venner. Feiringen med oss får vi ta når du kommer hjem. Heldigvis ikke så mange dagene til. Du vokser til du Cecilie og selv om du har vært selvstendig lenge så lærer du stadig noe nytt om livet. Tiden på Hurdal Verk har gitt deg mye glede med hestene og mye erfaring med ansvaret du har der borte.

Husk det vennen, 21 år kan nok føles som en lang tid for deg, men for oss har den tiden godt så alt for fort. Du vet det at vi savner deg når du er der borte i Hurdal og jeg synes de er heldige som får ha deg der. Nok om det. Igjen så må du gratulere så mye med dagen og kos deg masse i Hurdal så skal vi feire når du kommer hjem. Klem fra mor og far.




Jul hjemme med storesøster og lille Diesel.



Hest har alltid vert viktig.



Av og til litt klovn.



Ikke alltid blond.

Amerikansk kjøleskap

Ja det er tingen det. Nå har vå fått det på plass. Kjøleskap som veier nesten 120 kg. Store saker det. Vi måtte ha kranbil for å få det opp i hovedetasjen. Ble alt for tungt å bære. Men nå er det på plass. Ikke bare et kjøleskap, ger er også vanndispenser som gir os kaldt og friskt vann rett i glasset. Men helgen er også sikret da det er isbitmaskin i kjøleskapet. Det er bare å sette drammeglasset under så fylles det med is. Skulle det være ønskelig med en smoothie så lager kjøleskapet knust is til deg. Dette blir gøy.

Kaldt ute…

Nå har vi så definitivt fått vinter her på Sandnes, først mye snø etterfulgt av regn og mildvær for så å se at det er meldt frost i morgen. Da blir det glatt. Nå et par dager har det vært kald og mye vind. Temperaturen har vert rundt 7 / 8 blå grader. Ser for øvrig i Sandveparken at en omtenksom sjel har strikke en hel dress til et tre som frøs i vinterkulden. Håper snart på mildvær, der er så mye en skulle har gjort ute. Kom sommer kom.

Vi rykker stadig frem i køen….

Nå er kjøkkenmontøren kommet. Han er faktisk i god gang med monteringen. Det nye kjøkkenet ser flott ut. Snart kan vi ta det i bruk. Selv om det meste er montert og vi kan begynne å flytte inn kopper og kar så står det alltid noe igjen. Noe som må tas senere. Etter montering og plassering av kjørler så gir skapene seg noe. Så alt må etterjusteres. På fredag kommer platemannen han skal da ta mål. Så går det et par uker før vi får platen. Men som kjent den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Koketoppen får vi heller ikke på plass før benkeplaten er på plass.

Jeg håper derimot at elektrikeren kommer i morgen og monterer brytere og kontakter. Disse skal være stålfargede. De måtte derfor bestilles ekstra da slik selvsagt ikke er lagervare. Men det blir sikkert fint.

Jeg håper også at rørleggeren kunne tatt en tur innom og koplet til kjøleskap og oppvaskmaskin. Kjøleskaper er et slikt Amerikansk med kaldt vann, isbitmaskin og isknuser. Det blir stas på lørdagskvelden.
Vel, vel jeg ser nå ikke slutten på kjøkkensagaen enda. Det blir nok et par uker til med rot og utfordringer. Vi få se.


Lagring og rigging i spisestuen.




De løse delene begynner å komme på plass.

Nå er plassen på Nordsjørittet i boks.

Hvert år de siste 5 årene har denne tiden vert spennende. Får jeg plass på Nordsjørittet i år eller?

Men i år var det ikke samme spenningen. For i år var jeg sikret plass. Jeg fikk nemlig plass på 5 års regelen. Det vil si at om du har fullført fem ganger eller flere så er du sikret plass. I fjor var det 5 gang jeg syklet Nordsjørittet så i år hadde jeg altså garantert plass. I fjor så forsvant alle ledige plasser på 1 og 1/2 minutt så i år var det greit å kunne i ro og mak melde meg på når det passet meg. Det som er litt leit med Nordsjørittet er at det deles ut veldig mange plasser til firma som bruker rittet til en eller annen form for aktivitet for de ansatte. I 2011 hadde Nordsjørittet totalt 12.000 plasser. I følge Turritt.com så var det kun 8845 som fullførte. I fjor var det helt topp vær og et så stort fra fall finner jeg merkelig. Att hele 3155 ikke kom i mål sier mye om kulturen blant de som ofte får en plass trukket nedover hode av arbeidsgiver. Jeg er av den oppfatning at mange av disse aldri kom til start.

Dette er meget leit da en vet at det er mange enkelt syklister som ikke fikk plass fordi flere bedrifter legger beslag på flere plasser enn de egentlig har behov for. Dette bør arrangørene ta fatt i å få gjort noe med. Ellers så ender Nordsjørittet opp med å bli en aktivitet for bedrifter mens folk som sykler for sportens skyld ikke får eller ønsker å delta.

Men for all del dette skal da ikke være noe syting, for Nordsjørittet er et fantastisk ritt og som nevnt så er jeg veldig glad for at jeg er sikret plass for alltid. Enten det er dårlig vær og vind eller som i fjor bare sol og ikke mye vind. Det må også sies at de som er ansatt i Nordsjørittet og alle frivillige gjør en fantastisk jobb. Uten disse hadde det ikke vert et Nordsjøritt av den størrelse som vi ser her. Dette er jo uten tvil Rogalands største idretts arrangement og også et av Norges største idretts arrangement, det er trolig bare sykkel Birken og Norway Cup som er større enn så lenge.

Jeg gleder meg som et barn, ganske underlig i grunn at det går å glede seg til det blod slitet dette kan være. Alle som syklet i 2010 husker det forferdelige været som var, 15 sekundmeter motvind, regn og 2 varmegrader på det kaldeste. Hva får en voksen mann til å være med på slikt. Svare kan være så mangt, men bare det å si at jeg klarte det er en god drivkraft. Det å komme i mål kan faktisk få en voksen mann til å gråte. En ting er sikkert Nordsjørittet sette mange følelser i sving.
Har vi et mål med dette? Jo jeg tror nok de aller fleste har det. Enten det er å sykle fortere enn i fjor eller det er å slå arbeids kollega, kamerat eller andre kjente. For min del så er målet å komme under 4 timer på turen. Det ble litt nedtur i fjor da min slutt tid ble 4.01.18 det ble liksom 2 minutter for mye. Så siden forrige Nordsjøritt har jeg nok lagt ned noen hundre timer med trening for å kunne redusere tiden med 2 minutter. Så får vi håpe at været ikke blir noen hindring for å nå målet. Med motvind så ryker fort et slikt mål.

God tur til alle andre som også skal nyte turen fra Egersund.

Sakte men sikkert………….

Jada, arbeidet med kjøkkenet går sakte men sikkert fremover. Nå har selve kjøkkenet kommet. Det står stablet opp i spisestuen i påvente av montering. Vi er også ferdige med å plate veggene og godt i gang med å legge parketten. Elektrikeren er snart ferdig med sitt arbeide. Kjøleskapet kom i går, men det er så stort og tungt at vi har ikke fått det inn enda. Det står foreløpig i garasjen. Stue og kjøkken ser ut sto et stor rot og jeg gleder meg til vi er ferdige.




Lastebilen fra Danmark som kom med kjøkkenet.



Her er deler av det nye kjøkkenet stablet opp i påvente av montering.

Nytt kjøkken

Ja, nå er vi i gang med å rive det gamle kjøkkenet. Ikke bare river vi ut selve det gamle kjøkkenet. Men det gamle gulvet skall også skiftes ut. Flere av de elektriske punktene må flyttes. Og ikke minst de gamle flisene på veggen på veggen må bort. Jeg fant ut at det enkleste ville bli å fjerne alle veggplatene på kjøkkenveggen. I tillegg til da lett å komme til for elektrikeren med nye punkter så fikk jeg etterisolert innerveggene som opprinnelig ikke var isolert. Dette gjør jeg primært for å dempe støy fra kjøkkenet.

Det er mye arbeid å rive ut alt og ikke minst tar det tid å plate pga alle el punktene. Men nå er vi godt i gang.

Søndag og hjemtur

Styre møtet er nå over. Lørdag avsluttet vi møte ved tre tiden. Da hadde vi kommet gjennom alle sakene vi hadde på agendaen. Vi tok et tur til Sky Bar på Radison Hotel. God utsikt over hele Riga. Deretter tok vi taxi til et stort marked. Her var det mye spenede. Kvelden ble avsluttet på en Engelsk resturant. God mat. Kvelden ble avrundet i hotel baren med et par GT. Søndag, frokost kl 08,00 og avreise fra hotellet kl 09.00 nå sitter vi på flyplassen i Riga og venter på flyet.

Fortsatt i Riga

Lørdag morgen. I dag er det kaldere her. Det er lyst og fint ute. I går hadde vi møte til kl. 19.30. Etter det tok vi en tur på byen. Der var et litejulemarked. Artige. Etter det havnet vi på en grei biff restaurant . Her møtte vi et norsk par, retter sagt fra Håbet han er oppvokst rett over gaten for Anne. Her fikk vi server en god fiskesuppe, etterpå til hovedrettfikk vi kjøtt fra baby gris utsøkt. Til maten fikk vi god vin. Nå blir det møte frem til lunch.

Riga er neste som hjemme

Ja nå sitter jeg i Riga. Nesten som hjemme. Det regner og er gansker mye vind. Et ekte vestlandsvær. Vi kom hit sent i går så det ble bare et kort besøk i bare. I dag var det frokost kl. 08.30 så startet vi møte kl. 09.14 mye å diskutere i Norges største veteran kubb. Lunch gra kl 13.00 forrett en god grønsaksuppe. Kjøttretten var svinekjøtt med føye dato erte poteter. Kjmpebra mat. Kl. 16.36 vi sitter fortsatt i møte.

Hei og godt nyttår til alle.

Tiden flyr i godt selskap heter det. Så sant så sant. Julehøytiden har så absolutt vert et godt selskap. Med både Susanne og Cecilie hjemme til jul. Ja hva mer kan man ønske seg. Juleaften ble feiret sammen med mor og far, Øyvind og hans familie og Jane-Grete. Juleaften ble feiret med pinnekjøtt og mange flotte pakker. Selv fikk jeg ny sykkel gps av Anne. Allværsjakke av Susanne og Cecilie og nye sko av Diesel. Så på den fronten er jeg fornøyd. Sykkel GPSen er riktig nokk ikke kommet i salg i Norge enda. Det er en Garmin Egde 805. Jeg håper den er på plass til sykkel sesongen kommer for fult.
En liten nedtur i julen var det for min del. På juleaften skulle jeg ha meg en liten sykkeltur ute. Var da ikke helt klar over at det med +3 grader var isete veier. Så i en rundkjøring gikk det galt. Der lå jeg så lang jeg var. Sykkelen forsvant en vei og jeg rant på baken en annen vei. Da var det bare å komme seg hjem, dog litt skamslått på endestussen. Nå snart to uker sendere så har jeg fortsatt gangske stor blåmerke og en solid hevelse.
Så om det ikke var nok, på juleaften om kvelden etter at gjestene var kommet vell hjem så satte det inn en kraftig diaré. Ble liggende i to dager og gikk glipp av kalkun middag med familien til Tommy, og en pinnekjøtt middag hos Øyvind og hans familie. Gikk og hanglet og var slapp helt frem til nyårsaften.
Fikk ikke komme i gang med treningen igjen før første nyttårsdag. Men tar det enda noe rolig. Nyttår er nå i gang 2012 heter det. Nyttårsforsetter har jeg ikke noen av, er nok for gammel til det nå. Men har noen mål for dette året. Et av nye dem er å bli bedre på blogging. Og ikke minst det andre målet er å sykle flere sykkelritt enn i fjor. Det ble totalt 13 ritt i 2011 så vi får se hva det blir til i år. Håper på også å få delta på noen nye ritt og kanskje noen som er litt leger. Vi får se.