Flotte dager.

Nå har solen snudd og vi går nå mot lysere tider. I dag 1. juledag er solen oppe hele 5 minutter lenger enn på årets mørkeste dag 21. desember. Selv om det i dag er 7/8 minusgrader og mye snø ute så er det forsatt en vakker dag. Hele familien nyter roen som julen bringer med seg. Cecilie og Anne er akkurat nå ute og går tur med Diesel. Han må jo ha seg en tur selv om det er jul. Susanne slapper av på sofaen i stua, hun er ikke helt i form. Jeg blogger siden det er noen dager siden sist.

Julefeiringen har så langt vært topp. Fine gaver til alle og god mat er det blitt. Selv om jeg er en stor gutt nå så var jeg den eneste som på juleaften fikk åpne en gave før vi spiste. Det er jo akkurat som da vi var barn. For at vi skulle sitte i ro med boret så fik vi en julepakke før middag. Jo da, i pakken før middagen fikk jeg en flaske med Jær akevitt. Det var nok for at jeg skulle holde meg i ro ved boret.

En herlig og mild akevitt som er å regne som en helårs akevitt. Nydelig aroma, denne kan jeg så absolutt anbefale til alle akevitt elskere. Og så flott ”helårsakevitt”. Bakpå flasken er det et visdoms ord skrevet av selveste Alexander L. Kielland. ”Enhver klodrian kan beundre Hardanger, men kom til Jæderen her har vi natur for viderekomne.”




I år var jeg ganske godt fornøyd med jule treet. Edelgan fra Hjelmeland, lokalt og greit. Jeg har fulgt alle regler for treet, sakte tilvenning til den varme sturen, først i garasjen så på vakserommet og deretter opp i stua. Så er det bare å passe på at treet alltid har nok vann så får vi håpe at det ikke drysser noe særlig før det skal ut igjen ette å ha gjort sin plikt.

Til slutt en fortsatt god jul til dere alle.

1957 en flott årgang

1957 et fantastisk år. Krigsåra er et tilbakelagt stadiet, og velstanden og optimismen var på vei tilbake. Da spesielt i USA. Det viste seg på flere måter, blant annet innen bilindustrien. I 1957 kom blant annet Chevrolet med sin nye modell Bal Air. En bil som etter hvert skulle bli legendarisk. Den har nærmest oppnådd en kult status. Det er jo forståelig det når en ser hvor vakker bilen er. De to flotteste modellene er selvsagt Convertible og Sport Coupe. Her i Norge kjørte vi på denne tiden gamle biler fra før krigen eller biler som var kommet under krigen og noen få som fikk biler via Marshallhjelpen. De fleste måtte nøye seg uten bil, eller en de kunne dokumentere sitt behov for bil slik at de fikk kjøpstillatelse på en østblokk bil. Men ryktene fra USA sprette seg sakte men sikker. Mang drømte nok om en USA bil. Og for noen få ble det etter hvert en realitet. Nå som velstanden er stor her i Norge er det mange som får realisert sin drøm om en flott Chevrolet Ble Air 1957. De siste årene har importen av veteranbiler fra spesielt USA vært stor. Så kanskje din drøm om en USA bil også går i oppfyllelse. Uansett så er det helt gratis å drømme og det er ikke så dyrt å se på bilene på nettet heller.

Snø

Snø er ikke min favoritt. De siste ukene har vi hatt barfrost. Tirsdag kom snøen og i dag kom regnet. Ferdig smeltet snø er nok det kjekkeste. Da renner den vekk selv. Diesel er heller ikke så glad i snøen, eller rettere sagt slaps og søle. Han ville inn igjen han var så rask at jeg klarte nesten ikke å ta bilde av ham. God helg.

Ventetiden er over

Nå i år så fyller Norsk Tempoklubb 20 år. I den forbindelse så ble det besluttet å skriv en bok om Tempoen. Ikke en slik bok med masse teknisk stoff og så spesiell at den kun var for nerder. Nei dette skulle bli en bok som vise livet rundt Tempoen. Folk som på en eller annen måte har et litt tettere forhold til Tempoen. Selv har jeg heller ikke fått sett boks spesielt nøye, jeg har ikke lest noe i den heller så jeg kan ikke si noe mer om bokas innhold enda. Det er det bare forfatteren som kan. Det har etter hva jeg har forstått vært mye arbeid å få frem boka. Men endelig er den her. Nå på mandag er den planlagt levert til posten for utsendelse. Den går riktig nok som B-post men det er da allikevel ikke lenge igjen. Ventetiden er over.

Kjendis på Tempo

Tidlig på høsten (august) i år inviterte NTK avd Sandnes de av sine medlemmer som ønsket det å være med på tur til Hauge i Dalane. Eller nemmere bestemt Sogndalstranda (Stranno). Vi var en gjeng som stilte opp på dette opplegget. Noen kjørte ned samme dag og hjem om natten mens noen overnattet der nede. Terje og jeg valgte å kjøre ned på fredagen og hjem på lørdagen. Det var jo greit da Terje har hytte der nede og vi kunne overnatte der. Været viste seg fra sin beste side og det var et fint kjørevær. Vi møttes på lørdag ettermiddag og kjøre rundt i nærmiljøet på kryss og tvers i flere timer. Så endte vi til slutt opp i selve gamle Sogndalstrand. Det parkerte vi syklene, slik at de kunne beskues av forbi passerende og dem var det mange av. Målet for hele turen var å se det etter hvert så berømte Stranaspele. På grunn av dette spele var det også mye folk i området så Tempoene ble beundret om diskutert. En av skuespillerne som er med i Strandaspele er den lokale humoristen Kristian Arntsen. Han er født i Egersund men bor nå på Jæren en plass. Kristian spilte den vidfarne Halvar Log. Før spele startet så tok Kristian Arntsen seg en tur rundt i Sogndalstrand og snakket med folk. Da han kom til min Tempo Transporter fra 1966 stoppet han opp. Denne likte han. Og spørsmålet som så ofte kommer kom også nå. ”Kan jeg få prøve sitte den?” Jada selvsagt kan du det. Det ville selvsagt være gøy å ha bilder av en kjendis på Tempoen min. Kristian setter seg på, trår på kicken, oj den starter jo også. ”Kan jeg kjøre en tur?” spør Kristian Arntsen da. Ja selvsagt kan du det. Og til publikums store glede kjører han av gårde. Nedover bakken mot den gamle kaien. Her går det unna. Da plutselig kommer jeg på at bremsen på den gamle doningen ikke er slik de engang var. Klarer han å stoppe nede på kaien eller bærer det rett på sjøen. Tiden går og ingen motor dur er å høre. Mer og mer nervøs blir jeg og ingen Tempo kommer. Jeg begynner å gå ned mot kaien men så der kommer han. Med et stort glis rundt munnen ”dette var gøy ” roper han. Deg gikk bra sier jeg, ja svarer han men bremsen er dårlige. Ja de laget dem jo ikke bedre i gamle dager. Så man må jo alltid avpasse farten er bremse muligheten. Gammelt gull går ikke så fort. PS bildene er tatt av Terje Flåt.

Tempoposten nr 4 2010

Ja når er den snart i postkassen. Årets siste nr av klubb bladet til Tempoklubben. Dette nr har mye stoff fra jubileumstreffet. Norsk Tempoklubb feiret 20 års jubileum i år og hadde sitt jubileumstreff på Lista gamle flystasjon. Det var lokalavdelingen i Lista og Farsund som fikk æren av å arrangere dette treffet. Mye folk kom det også på treffet. Dette har Roar Greipsland skrevet en fyldig artikkel om i dette nr av Tempoposten. Men som seg hør og bør så er det et stort mangfold av bilder fra treffet. Flere flittige fotografer har bidratt med mange flotte bilder. For meg ble det slikt at jeg dessverre ikke fikk delta på dette treffet, vår kjære lille venn Cecilie hadde sin første dag på folkehøgskolen på Hurdal Verk denne lørdagen. Så hele familien deltok her.

Men, men deg gjør ikke noe jeg har deltatt på så mange Tempotreff opp gjennom de 17 årene jeg har vært medlem i klubben at jeg har ikke tall på alle treffene. Ellers så har John Medhus skrevet en meget god teknisk artikkel i dette nr. Her kan dere også glede dere. Så nå er det bare å brette opp ermene å begynne på nr 1 for 2011 noe som blir 22 årgang av bladet. Det første Tempoposten jag laget var nr 1 1998 så nå har jeg vært redaktør for 13 årganger og til sammen har jeg laget 53 blader. Ja, ja det var litt mimring det er bare å stå på. Det er flere nr av klubb bladet som skal snekres sammen. God fornøyelse med lening av Tempoposten til dere som får den.

Bronse medalje

På tirsdag kveld var jeg på et arrangement ”Sykkelen venner”. Dette var en kveld med oppsummering av sesongens turritt på sykkel. Det var et felles opplegg denne kvelden arrangert av Rogaland sykkelkrets og Bryne Cykleklubb. De forskjellige turrittene ble dokumentert med antall deltakere og en rapport om selve rittet. Det ble delt ut premier til deltakere i cupen for syklede km i ritt og i cupen for antall fullførte ritt. I cupen for km klarte jeg å sykle meg inn til 442 km. Med dette fikk jeg bronse medalje. Der måtte vi sykle over 300 km for å være med. I cupen for ritt hadde jeg 7 og grensen for premiering var 8 ritt. Så her var jeg tett opp ved premiering. Kanskje neste år klarer jeg mer enn syv ritt og mer enn 442 km. Ellers var det et foredrag om innstilling av sykkel, meget interessant.

King Cnut, Knut den mektige.

Canute eller Knud i Danmark og Knut I Norge, var viking konge. Han var født i ca 995 og døde 12. november 1035. Han var sønn av kong Svein Tvesjegg som døde i 1014. Kong Knut var født i Danmark men var konge i England, Norge, Danmark og deler av Sverige. I perioden 1016 til 1035 var han konge i England, og i Danmark i perioden 1018 til 1035 mens han regjerte i Norge fra 1028 til 1035.

Kong Knut ble døpt «Lambart» og omtalte seg selv som det. Tilnavnene «den store» eller «den mektige» fikk han fordi det lyktes ham å legge Norge og deler av Sverige inn under riket sitt.

Så på den tiden så var England, Norge og Danmark altså en nasjon. Kanskje Cnut var glad i mjød, vikingens øl som sigene forteller at de konsumerte store mengder av. Det er kanskje ikke uten grunn at han har fått et engelsk øl oppkalt etter seg. Om Cnut var blodtørstig eller ei vet jeg ikke. Men artig er det at det er et engelsk øl som er oppkalt etter denne Dansk / Norske viking kongen.

Julen er i anmarsj

Mange drikker har blitt kalt livets vann, men jeg er ikke i tvil om hva som virkelig er livets vann. Det er Cola det. Ingen trenger komme trekkende med allslagslags rare kopier av Cola. Pepsi feks er bare noe sølevann som ikke kan drikkes av folk som virkelig vet hva de snakker om. Pepsi max er enda verre. Det går stort sett for alle slike lett produkter som ikke er blitt tørre bak øra og ønsker å etterligne originalen. Og dette vet jeg. Som ballast bak min påstand har jeg over 40 års erfaring og ikke minst så har jeg prøvesmakt over 10.000 liter med Cola, the real thing. Det verste som finnes er alle disse idiotene som jobber rundt i verden på diverse spisesteder. En bestiller en cola og får til svar, er Pepsi ok. Neeeeeiiiii, hadde jeg ønsket den dritten så hadde jeg vel bestilt den. Ja tilbake til tittelen, julen er i anmarsj. Så er det med glede at nå i tre uker har vi kunnet nyte og ikke minst beskue jule flasken fra Coca Cola. Hvert år kommer en ny fin etikett med gode gamle nissefar på. En fryd både for øyet og strupen. Ha en fortreffelig før juls tid med originalen.

Sykkeløl

Det er fredag kveld, jeg sitter med pc’en og jobber litt. Anne er i vinklubb med venniner, Tempoposten nr 4 er nå levert til trykking. Så det blir nok en uke pause fra redaksjons arbeid nå før jeg begynner å forberede meg til nr 1 2011.

Det er greit med et lite avbrekk, så blir arbeidslysten så mye større. Det blir spendende å arbeide med nr 1 for 2011. Dette skal bli et litt spesielt nr som trykkes opp i et større opplag. Grunnen til det økte opplaget er at Tempoklubben skal belta på vårens MC messe. Dette nr av Tempoposten skal da deles ut til de som besøker klubbens stand.

Jeg har brukt kvelden til å rydde litt i bildene jeg har av ølflasker, og da dukket denne flasken opp.





Det er for meg en artig flaske, en kan jo nesten si at det må være en ekte sykkel øl. Motivet er fint og det ser ut som paret på etiketten er uten på en fin sykkeltur. Flasken den kan jeg huske jeg kjøpte på en tur til Tyskland i 2003 tror jeg det var. Jeg kjørte Tempo Militæren min fra Sandnes og til litt syd for Kassel i Tyskland. Vi skulle på Herkules treff. Vi var 2 som kjørte Tempo tur / retur mens 3 stk kjørte følgebil med sine sykler på hegner. Det var en opplevelses rik tur. Selv om det var ganske krevende å kjøre en 1966 modell Tempo den lange turen. Det var et fint treff og jeg fikk kjøpt noen flasker til samlingen min på denne ture.

Sølv fra Øglænd

Foruten å produsere de berømte Tempo motorsyklene og mopedene så ble det også produsert store mengder tråsykler hos Jonas Øglænd i Sandnes. Disse ble solgt under navnet DBS, som sikkert de fleste kjenner til. Øglænd hadde også en del reklameartikler og blant disse var dette flotte sølv askeberger med DBS logoen i midten.

Blir vi for gamle til å sykle?

Nei, det blir man muligens ikke. Jeannie Longo-Ciprelli deltok i oktober i sykkel VM i Australia. Først syklet hun seg inn til en 5 plass i årets temporitt for kvinner. Deretter syklet hun seg til en flott 12 plass på landeveisrittet. Hun fikk med dette den best plasseringer blant de franske jentene. Totalt stilte 123 jenter til start. Så en 12 plass står det respekt av. Denne franske damen er 52 år. Fra før har hun blant annet 5 seiere i VM. Hun har vært fransk- og verdensmester hele 57 ganger. Hun har også deltatt i 7 Olympiske leker og 12 verdensmesterskap. Og hun holder seg fortsatt på toppen i en alder av 52 år. Det viser at en ikke blir gammel i sykkelsporten. Jeg tror faktisk ikke det er mange andre idretter der en kan delta i et VM i den alderen. Så det er et lite håp for oss middelaldrene menn på sykkel som deltar i et og annet turritt.

Pakke i posten

I dag fikk jeg pakke fra Danmark. En kar jeg er blitt kjent med på nettet. Han hadde 4 tønnelokk som han ønsket å kvitte seg med. Det passet meg fint. Tønnelokk er alltid gøy å ha. Jeg har noen Norske fra før. Jeg har blant annet fått noen av Bjørnar. Jeg har selvsagt Tou sitt lokk og Ringnes som tønnelokk med klokke i. De jeg fikk er selvsagt Danske ølmerke, men stilige er de. Det gikk greit å sende lokkene i posten, selv om det tok en uke fra Danmark. Forståelig nok da Danmark er så langt borte. Heldig vis så ble det ikke noe tull med fortolling og slikt dritt. Man kan jo aldri her i dette blodsugerlandet, her på berget skal vi jo som regel måtte betale avgift på alt.

Ut på tur aldri sur

Nå i høst har jeg slitt med en kraftig strekk i den ene foten. Til tider har jeg hatt så store smerter at jeg ikke har kunnet gå. I 2 måneder nå har jeg ikke kunnet trene. Tenk ingen sykling på 2 måneder. Verken ute eller på spinning på Elixia. Heldigvis så går det riktig vei. Det er nå blitt noen kortere spaser turer. Etter et besøk hol Heidi min naprapat så ble det fart i forbedringene. Regner med å besøke henne noen ganger til så skulle jeg være i gang igjen. Vi er så heldige å ha Sandveparken omtrent som nærmeste nabo. Så noen rolige turer med Diesel har blitt. Sanveparken er en perle. Flott å gå tur her, og ikke minst er det kjekt å se så mange som benytter denne flotte parken så sentralt i Sandnes.


Ingenting er så galt att det ikke er godt for noe. Siden jeg har vært tvungen til å holde meg i ro (noe som ikke er lett for meg). Har jeg hatt gode muligheter til å arbeide med Tempoposten. Både nr 4 som skal gå i trykken i de nemmeste dager og med nr 1 for 2011. Nr 4 2010 blir i stor grad viet til reportasjer fra Jubileumstreffet til Tempoklubben. 20 års jubileumstreffet ble avviklet på Lista.
Tilbake til treningen så satser jeg på å kunne starte med en rolig spinning time på onsdag. Så får jeg se resultatet etter den timen. Jeg må jo ikke komme på etterskudd med sykkeltreningen nå som jeg er blitt lagleder på et lag som stiller på Nordsjørittet. Det er bare å stå på.

Endringer på bloggen

Hei alle. Nå er jeg tilbake igjen. Det har blitt lite blogging på meg siden jeg opprettet denne bloggen. Tanken med bloggen var at jeg skulle skrive om mine Tempo aktiviteter. Det viste seg i ettertid at det var lettere sakt enn gjort. Det skjer ikke nok på Tempofronten for meg til å fylle en blogg på en god måte. Så nå blir det skriving om det meste. Men Tempo blir fortsatt en viktig del av bloggen, særlig på vår og sommer. Det er jo da det er mest kjøring med Tempoer. Ellers så vil jeg skrive om syklingen og trening og selvsagt så blir det litt skriving om ølsamlingen min. Nå i begynnelsen så vil det nok bli litt prøving og feiling her på bloggen. Jeg må jo bli litt mer vant til bloggingen. Vell nytt forsett. Nå skal jeg bli bedre på blogging.

NTK avd Sandnes på onsdagstur.

Onsdag 5. august og fortsatt sommer. Ja det trodde jeg da. Det skulle være den første turen med Tempoklubben etter ferien. Jeg tok transporten ut av sommerdvalen som den hadde hatt mens jeg var på ferie i tre uker. På tredje forsøket kom motoren, litt tør for bensin men formen var fin. Jeg måtte nok bruke choken litt, så tørst var den. Stilte opp ute på Kvål der turene starter. Da jeg kom var det bare Bjørn Johansen med sin ny innkjøpte Taifun og Geir Åreskjold som var kommet. Vi ble til slutt 6 stk. Det hang en diger mørk regntung sky over oss. Vi hadde ikke før startet så åpnet alle himmelens sluser seg. Det er lenge siden jeg har sett slikt regn. De fleste av oss var nok ikke forberett på alt regnet, for da vi stoppet på Shell stasjonen på Ganddal etter snaut 5 minutters kjøring var det fleste av oss gjennom bløte. 4 stk valgte å kjøre hjem mens 2 stk trosset regnet og kjørte videre.
Det ble den turen det. Ser frem til neste Onsdag da blir sikkert været bedre.

Ville du kjøpt denne ?

Med jevne mellomrom er jeg som de fleste andre inne på Tempoklubbens markedsplass, men jeg er også innom blant annet Finn.no og sjekker hva som er til salgs av Tempoer. I min søken etter Tempoer fant jeg en annonse på en Tempo Standard. Salgspris 19.000.- ja, ja prisen skal jeg ikke si noe om. Når jeg ser på bildene som ligger med annonsen så blir jeg litt forundret. Det står ingenting om det er selger som restaurert Tempoen, men bra lakkrings arbeide ser det ut til å være. Det jeg stusser på er, når man legger ned så mye arbeide som det er å restaurere en Tempo, hvorfor velge farger som aldri har vært brukt. Tempo Standard har aldri vert solgt i hvit og sort. Det ville trolig være mye lettere å selge den om den var lakkert i original fargen ( det er kanskje derfor den er til salgs selger vil ikke ha en sykkel i den fargen). Kanskje det finne en kjøper som ikke bryr seg om fargen, men kun ønsker seg en Tempo da kan dette være en grei sykkel !!! Men kanskje ikke til den prisen. Hadde jeg personlig kjøpt den så hadde jeg sett på den som et restaurerings objekt. Den må jo lakkeres helt på ny. Den må demonteres og sandblåses grunnes og lakkeres. Ja, så skal den jo ikke ha forniklet lykt, ei heller sigarpotte. Standard 150 ccm ble jo levert med den klassiske fiskehale potta. Motoren er overhalt står det i annonsen, ja jeg får håpe at arbeide med overhaling er gjort bedre en arbeide med å velge farge. Jeg hadde nok vert skeptisk om jeg skulle kjøpt den. Det helhetlige inntrykket er jo ikke overbevisende.

Tempoposten

I dag fikk jeg Tempoposten i postkassen. Registrerte at naboen fikk bladet i sin postkasse to dager før meg. Postverket gjør tydeligvis forskjel på folk. For meg betyr det jo ikke så mye da jeg som redaktør av samme blad allerede hadde lest alt som sto der. Jeg er nå begynt å jobbe med nr 3 som kommer ut i september. Jeg har heldigvis allerede mottatt en del stoff til dette nr. så frem til ferien så har jeg da noe Temporelatert å arbeide med. Jeg vil ikke være en som klager så mye, for det har jeg heller ikke noen grunn til, men de som sitter på en god historie skriv den ned og send den til meg. Til alle som mottar Tempoposten nyt den i sommer solen.

Jonastreffet 2010

Tempoer parkert foran MS Sandnes.

Nå er årets Jonastreff på Sandnes avviklet. Det var tradisjonen tro et vellykket treff. Her på vestlandet er alltid været en usikker faktor, så litt regn og vind må en regne med. Rammen rundt treffet var en samling av Tempoer, veteranbiler- båter og busser. Hurtigruteskipet Sandnes ble treffets samlingspunkt. Denne båten ble i sin tid brukt som brukt i Temporeklame. Som treff deltaker fikk vi en fin t-shirt med bilde som ble brukt i reklamen for Tempoene.

På treffet møtte jeg mange gamle kjente og koste med mye blant Tempo mopeder og mc. Jeg gleder meg allerede til neste års Jonastreff.