Et mareritt eller en fornøyelse?

Løypeprofilen. Ja det spør jeg meg selv om. Men nå er det for sent å angre. I kveld går flyet til Trondheim, så da er det bare å sette utfor. Ja jeg sier utfor fordi rent mentalt så er starten høgt oppe i midtnorge og vi skal sykle ned til Oslo. Dessverre så er ikke værutsiktene de beste, på radioen hører jeg til stadighet at det blir en våt og kald på St. hans så det blir nok ikke noen solskinstur. Som jeg har sagt til alle som vet om dette lille prosjektet mitt, jeg skal prøve å sykle Trondheim – Oslo. Jeg har aldri sakt at jeg skal sykle til Oslo. Men et ærlig forsøk det skal jeg gjøre. Og skulle jeg komme i mål så er det for meg akkurat nå ikke noe som ville vert større. Jeg vil faktisk være stolt av meg selv om jeg klarer hele turen. Det er klart det er en utfordring 540 km på 22 timer. Jeg krysser fingrene for at det skal bli noen flott 540 km og at jeg kommer til Oslo uten så mye som en eneste skramme. Klarer jeg dette så tror jeg turen vil bli et minne for livet. Under kan dere se tressen i detaljer, så er det nok litt lettere å forstå hvor turen går. Det var alt for denne gang. Løypetrasé Trondheim - Oslo Trondheim – Lillehammer • Starten foregår i Munkegata utenfor Nidarosdomen i Trondheim. • E6 benyttes ut av Trondheim til Klettkrysset! • Fra Klett videre E 6 mot Oslo til første mat/servicestasjon i Soknedal etter ca. 60 km. • Etter ca. 100 km er det mat/servicestasjon på Oppdalsporten/Skogtun ca 10 km nord for Oppdal sentrum. • Etter passering Oppdal begynner stigningen gjennom Drivdalen opp til løypas høyeste punkt på Hjerkinn (Ca. 1100 m.o.h.) etter ca. 170 km. • Fra Hjerkinn er det svakt utfor og flater over Dovrefjell før E 6 går ned til Dombås med mat/servicestasjon etter ca. 190 km. • Det er etablert mellomtidstasjon ved innkjøring til Dombås. • Fra Dombås følger løypa E 6 sørover mot Lillehammer med svakt hellende terreng til Kvam med mat/servicestasjon etter ca. 270 km. Her er det mulig å ta seg en hvil etter at rundt halve strekningen til Oslo er tilbakelagt. • Følger Gudbrandsdalen på E 6 til mat/servicestasjon på Kvitfjelltunet etter ca. 320 km. Relativt flatt. • Rytterne tar av fra E 6 ved avkjøring i Øyer Nord. • Løypa går parallelt med E-6 på Gudbrandsdalsveien inn til Lillehammer. Løypa følger Kirkegata gjennom Lillehammer sentrum. Lillehammer – Gjøvik • Start for distansen fra Lillehammer foregår fra Håkons Hall/Sigrid Undsets vei. • Det sykles sydover forbi Maihaugen ned til Kirkegata med master. • Startmatte og mellomtidsmatte plasseres i Lillehammer Syd i området Kirkegata/Årettaveien. • Mat/servicestasjon i Lillehammer Syd med muligheter for hvile etter ca. 360 km. • Riksvei 213 følges på østsiden av Mjøsa til Moelv. Storgata gjennom Moelv til E6, over Mjøsbrua til RV4 og videre på østsiden av Mjøsa til Gjøvik. Gjøvik - Eidsvoll • Start for distansen Gjøvik – Oslo Jentetråkket (kunjenter/kvinner) fra Gjøvik. (Eksakt startssted formidles senere) • Tidtakermatte start Gjøvik og mellomtid for startende fra Trondheim og Lillehammer. • Fra Gjøvik kjøres RV 33 til Lillo. • Videre følges RV 33 videre forbi Bilitt og til Skreia, hvor det er matstasjon. • Fra Skreia følges RV 33 videre til Minnesund.. • Fra Minnesund benyttes Trondheimsvegen fram til Eidsvoll Verk for mat/servicestasjon etter ca. 480 km fra Trondheim, ca. 130 km fra Lillehammer og ca. 75 km fra Gjøvik. Eidsvoll – Oslo • Start for distansen Eidsvoll – Oslo og mellomtid for de øvrige distanser ved Eidsvoll Verk. • Trondheimsvegen følges gjennom Råholt og Dal til Jessheim. Fra Jessheim parallelt med E 6 til Kløfta for siste mat/servicestasjon i løypa for alle distanser. (Ca. 510 km fra Trondheim, 160 km fra Lillehammer, 100 km fra Hamar/Olrud og ca. 30 km etter starten fra Eidsvoll). • Fra Kløfta følges Trondheimsvegen videre til Frogner og Skedsmokorset. Passerer under E 6 til Kjellerholen og ut på E 6 ved Olavsgaard/Hvam. E 6 følges opp Djupdalstrseen til Oslo bys grense. Rytterne tar av E 6 og følger Østre Akervei inn til Økern. Rytterne tar av til høyre og sykler Økern torgvei til Spireaveien og innkomsten på Løren Idrettsanlegg

Ja man kan nok kalle Nordsjørittet for nettopp ”den store folkefesten” 12.500 påmeldte til rittet. Det er mange sjeler som skal ta seg fra Egersund i sør til Sandnes i nord. I tillegg til de 12.500 som skal sykle så er det mange som står langs løypa eg heier oss frem. Jeg tror nok det er på tusenvis som står langs løypa. Også i målbyen Sandnes er det liv. Målområdet myldrer av mennesker. Foruten rytterne selv så er det mange familiemedlemmer som har møtt opp for å ta imot sine kjære etter et fullført ritt. Så må vi jo ikke glemme alle de frivillige som er med underveis for å ivareta syklistenes sikkerhet. De er det også mange av og de gjør alle en fantastisk jobb. Så litt beskjedent så vil jeg nok tro at hele festdagen aktiverer på en eller annen måte over 30.000 mennesker. Med andre ord, et stort og engasjerende ritt. Det er helt sikkert mange blant de 12.500 som begynner å få kalde føtter. Kanskje da de sto opp i morges kjente seg litt for trette, elle litt vondt i ryggen. Ja syken er rar. I forkant av et slikt ritt kjenner vi nok noe alle og enhver selv om alt er ok og det er bare å hive seg rundt og starte. Ikke la deg stoppe. Men vi må huske på at vi alle er forskjellige. Og at rittet for noen kun er som en rask treningstur, mens det for andre er et langt blodslit å komme seg til Sandnes. For den topptrente så er dette ikke noen stor prestasjon, mens det for andre er høyden av hva de kan prestere. Men husk det viktigste er å seire over seg selv. Været, ja det snakkes det alltid om. Men heldigvis så kan vi ikke gjøre noe med det utenom å krysse fingrene og håpe på at værgudene er med oss. For meg så er det nok verst å få motvind. Men er vi heldige så får vi litt hjelp med litt vind i ryggen. Jeg vil ønske alle kjente som skal sykle en riktig god tur og vær forsiktig.

Tempotreff på Lista.

Da er jeg hjemme igjen etter et vellykket Tempotreff på Lista. Planen var å kjøre Tempo Transporten min til treffet. Men den ble ikke helt klar etter vinterens restaureringsarbeide. Så planen ble skrinlagt på onsdag. Alternativ måtte finnes. Så valget falt på Tempo militærtaifunen, det var bare det at den hadde ikke vert startet på nær 3 år. Men optimist som jeg var så trodde jeg den skulle starte med en gang. Men den gang ei. Terje og jeg ble da enige om å ta syklene ned til treffet på tilhenger. Et smart valg når Tempoen ikke starter. Vi tok av gårde ved 4 tiden på fredagen. Syklene på henger og bagasjen i bilen. Turen gikk fint og vi ankom utpå kvelden. Jeg valgte å kose meg fredag kvelden og se på Tempoen lørdag morgen. Lørdag var vi oppe tidlig, som vanlig på treff. Etter frokost så begynte jeg og studere problemet med at Militæren ikke ville starte. Vi skulle kjøre inn til Farsund sentrum for utstilling kl. 10.00 så jeg måtte få start før det. Først sjekket at det kom bensin gjennom slangen. OK. Deretter sjekket jeg begge dysene i forgasseren slik at det ikke var noe som var tett. Det så nemlig ut som om det ikke kom bensin til pluggen. Dysene ble blåst rene. Deretter tok jeg ut flottøren og gjorde rent flottør kammeret. Fortsatt ikke start. Hmmm. Hva nå? Jeg fikk tak i en kjenning, Kjell Sele. Han ville ta ut pluggen. Så sagt så gjort, ut med pluggen og Kjell mente det var feil åpning den ble justert og sjekket for gnist. Starter den nå, ren forgasser og justert plugg. Et tråkk, to tråkk tre tråkk på kicken. Der noe skjer, det ser ut til at den skal komme nå, litt mer choke, der kommer den. Der var den gamle gode pålitelige militæren tilbake igjen. Av med syklene fra hengeren, kle oss for turen. Det var godt å kjøre Tempo militær igjen. Utsulling i sentrum med fint vær og mye folk. Etter utstillingen ble det en kjæretur som gikk på menge gamle grusveier og kjerreveier. Typisk gamle Tempoveier. Det ble nok litt anstrengende både for meg og Tempoen å kjøre på første og andre gir i lang rekke på det aller smaleste og bratteste. Litt støvete ble det også da du på slike veier har 20 Tempoer forrand deg. Men det var idyllisk allikevel. Kvelden ble avsluttet med reke og krabbefest og ikke minst det sosiale samværet. Mye hyggelige folk og mye Tempodrøs. Takk for et fint treff.

Pinsehelgen.

Ja tiden flyr og jeg strever med å henge med. Men det går. Det er så mye som skulle hvert gjort. Hagen, ja den har jeg nok forsømt litt men er på vei. Styrketreningen på Elixia har nå regelrett opphørt. Jobber med neste nr av Tempoposten, der er jeg snart i mål men det er jo vanskelig å sitte inne og jobbe med PC-en når det er bra vær ute. Syklingen er nok i rute, men skulle sikker har flere timer på sete. Men jeg kan ikke klage på den fronten. Til nå i år har jeg syklet 1.300 km ute. Pinsehelgen startet med at jeg fredag kveld kjørte til Hurdal for å hente hjem Cecilie. Hun hadde et lite flyttelass etter å ha vert på Folkehøgskolen der borte i to år. Vi fikk heldigvis med alt. Litt for til store snille Max fikk vi også med oss. Max selv kom meg hestetransport natt fra andre pinsedag. Cecilie og jeg skulle kjøre hjem på lørdagen slik at vi fikk litt av Pinsen hjemme med Anne og Susanne. Bilen ble lastet fradag kveld og før vi kjørte på lørdagen måtte selvsagt Cecilie en tur i stallen og stelle og ri Max. Så vi planla å kjøre fra Hurdal rundt kl. 12.00 Dette ga meg en mulighet til en tur rundt Hurdalsjøen. Jeg hadde lenge sagt til Cecilie at det hadde vert gøy å sykle den 52 km lange turen. Som sagt så gjort. Som vanlig når jeg er ute og sykler så får jeg vind også her. Motvind på hjemsiden av vannet. Men turen ble unnagjort på 2 timer og 10 minutt. Kl. 11.50 satte vi oss i bilen for å kjøre hjem. Vi var på Sandnes rett over kl. åtte så turen gikk fint. Resten av Pinsen gikk med til å slappe av og noe hagearbeide på 2. pinsedag.

Den store dagen.

Ja, 17. mai er en stor dag. Den står for den frihet landet har og forhåpentligvis vil ha i mange, mange år fremover. Som de fleste her hjemme på Sandnes la merke til så var ikke været av det flotteste. Men dessverre været kan vi ikke styre. Da vi ikke lenger har barn eller kjenner barn som går i barnetoget så droppet vi dette i år. Så Anne, Susanne og jeg startet feiringen litt utpå dagen. Vi så litt på Tv fra de forskjellige stedene de viste 17. mai feiring fra. Det er alltid kjekt å se så mange fest kledde barn og voksne. De fleste også pent kledd. Kl. 12.00 var det brunch hos nabo familien. Øyvind og Vigdis bød på smørbrød og kaker. Mye god mat og god vin fikk vi. Selv om vi også bidro med en kake. Vi hadde med en Anna Pavlova kake, (en av mine favoritter på kakefronten). Anne hadde laget bunn og fyll og jeg pyntet med oppskåret jordbær, blåbær og norske bringebær. Det blir litt sommer følelse med en slik kake med mye friske bær på. Etter et deilig måltid og kos så tok vi en tur til Sandnes for å se folketoget. Øyvind og Håkon skulle gå sammen med Sandnes BMX mens Iselin, Susanne, Vigdis og jeg skulle se på. Anne valgte å være igjen hjemme da hun sliter med litt forkjølelse. Det er ikke vits å stå og fryse ute da. Folketoget var langt og lengre enn langt. 60 foreninger og lag var med. Øyvind gikk i spissen for Sandnes BMX mens Håkon syklet sammen med de andre utøverne. Ellers så må jeg si at Sandnes Ulf viste godt igjen. Deres innslag besto av hundrevis av lyseblå små og store. Ja faktisk så mange at de dekker to kvartal i lengde. Kalde og litt forblåste og våte skyndte vi oss hjem. Godt å komme inn. Etter toget koste vi oss med opptak av dagens etappe på Glava Tour. Alltid kjekt med litt sykkel. Så plutselig var også denne syttende mai over.

Kjører OL med større hjul

Terrengsykkeldronning Gunn-Rita Dahle-Flesjå (39) følger trenden og bytter til 29 tommer hjul. Ja nå har også hun forstått hva som teller. Jeg er nå inne i min femte sesong med 29 tommers hjul. Trolig vil jeg nok aldri sykle med 26 tommers hjul på MTB sykkel. Det må prøves og oppleves, før du har prøvd dette så kan de store hjulene virke som litt overdrevent men det er det ikke. Sykkelen blir riktignok større, avstanden fra sete til styre er større men den ruller mye lettere og oppfører seg bedre i terreng. De første turene jeg hadde på min Gery Fischer 29” ga meg en underlig følelse. Det å gå fra 26” til 29” føltes underlig og sykkelen var så stor. Det ville nok føles like ille om jeg skulle gå tilbake. Jeg kommer nok til å kjøre 29” for alltid. Det kan anbefales. At Gunn-Rita går over til 29” nå er forståelig, UCI sine regler er nå endret slik at det nå er mulig å kjøre 29” og en proff som Gunn-Rita ser nok potensial og fordelen som ligger i det å kjøre store hjul. Så da er det bare å ønske henne til lykke med OL i London og krysse fingrene for at alt klaffer for denne fantastiske syklisten fra Sandnes.

Min Gery Fischer med 29" hjul, den har nå rullet nermere 6.000 km

Sykkel sesongen er nå godt i gang.

Selv om været ikke så langt i vår har vert noe å skryte av så har jeg vert i gang med ute syklingen en tid. Det vil si at pr tirsdag som gikk så hadde jeg tilbakelagt ca 70 mil ute. Så ja det er en god start på sesongen. Det første rittet er også unnagjort selv om dette så langt ifra var noe optimalt ritt. Vi snakker da om Dalane rundt som gikk nå på søndag. Det var for øvrig andre gang jeg suklet dette rittet. Forventningene var store etter mye trening og ny sykkel. Formen kjentes bra og jeg hadde satt meg som mål å sykle 10 minutter raskere enn i fjor. Rittet står oppført med ca. 76 km, og starten går nå ved Slettebø (tidligere Bakkebø), det går ut på Rv 42 og så går ferden til sentrum, og følger så Rv 44 mot Sokndal, der tar vi av og følger Rv 501 til Heskestad. Vi går ikke ut på E39, men følger en mindre trafikkert vei til Ualand, før vi går ut på E39 og følger denne til Krossmoen, der vi tar av og følger Rv 42 mot Egersund til Slettebø. Hvor mange høydemeter løypa har er jeg noe usikker på men det er ganske mange tunge bakker. Vell for i si det enkelt det ble regn og atter regn, kaldt og enda kaldere og noe vind, med andre ord ikke noen optimal tur. Som kjent så er ikke lastebiler og vogntog kjent for å vise hensyn i trafikken. Det gjorde de heller ikke her. På E39 så har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg fikk en skikkelig kalddusj fra vogntog som passerte uten å vise hensyn. Men når det er sagt så var det veldig mange privat biler som viste hensyn og kjørte godt uten om oss syklister. En stor takk til alle som viste hensyn. Så kom jeg da levende hjem til min familie også denne gang selv om jeg var våt som en druknet katt etter regn og dusjing. Bare for å si det rett ut det gikk ikke bra, som nevnt så hadde jeg planer om å sykle 10 minutter raskere, det ble 24 minutt senere. Den enste trøsten er at vinnertiden var over et kvarter lenger enn i fjor. Så det var ikke bare jeg som slet. Jeg har nok en gang fått bekreftet at det er fint at noen kommer inn blant de siste, den rollen på kler jeg meg. Da blir ikke de andre som kommer sent inn så ensomme. Dette rittet er nå notert som mitt 28 sykkelritt og så er det herved glemt. Nå er det bare å se fremover til neste ritt. God tur alle sammen.