Jeg kan ri…….

Ja det er vell å ta litt drøyt i. Men noen sier at jeg rir på Tempoene mine. Ja, ja. Andre sier at jeg rir på syklene mine, men den er nok drøy for jeg sykler. Men i Påske da vi besøkte Cecilie ridejenten vår på Hurdal verk folkehøgskole så fikk jeg prøve å ri på hest. Jeg hadde mange ganger spøkt med at jeg måtte prøve ridning. Nå innhentet sleive spakene meg. Cecilie lovet å finne en rolig hest, en som vi var sikre på at den ikke tok av gårde med meg oppå. Øystein Sunde sin sang ”hest er best som pålegg” falt meg på sinnet. Cecilie kom ut med hesten den var ikke akkurat liten. Den minnet mer om en gammel tysk ølhest. En slik som de hadde foran vognene med øltønner i gamle dager. Vel jeg kom meg oppå og øket rikket seg ikke, det viste seg at den var så lat at Cecilie måtte gå foran å dra den for at den overhode ville bevege seg. Vel nå har jeg i alle fall prøvd å ri. Riktig nok har jeg lovet Cecilie at jeg skal komme bort til Hurdal verk en gang til å røve å ri litt mer. Kanskje jeg nestegang skal prøve en hest som går fremover av seg selv.